På skadestedet

Følgende informasjon er ment som rettledning for innsatspersonell som kommer først til et skadested hvor skadelige stoffer (CBRNE) utgjør en akutt helsefare for både eksponerte personer og innsatspersonell.

Innsats på skadestedet – første prioritet

Evakuering

  • Evakuer/fjern personer fra farlig område og/ eller årsaken til potensiell fare.
  • Vurder om opphold innendørs utgjør mindre risiko enn evakuering for befolkningen i nærområdet.

Livreddende innsats

  • Livreddende medisinsk behandling (ABC – Airways/Breathing/Circulation + eventuelt motgift).
  • Livreddende (minimums) dekontaminering av evakuerte om nødvendig.

Avgrens områder (sperrebånd, markeringer)

  • Farlig område, i overensstemmelse med skisse i innledningen.
  • Advar personer i nærheten av det farlige området.
  • Sørg eventuelt for generell advarsel via massemedia.
  • Dekontaminer eget personell hvis nødvendig.

Gi en ny statusrapport til 11X-sentralen og innsatspersonell på stedet

Innsats på skadestedet – andre prioritet

Skadebegrensende tiltak

  • Slukke brann.
  • Hindre spredning av fast/flytende stoff.
  • Oppsamling av fast/flytende stoff.

Dokumentasjon – bevis

  • Hvis mulig, ta bilder/video under og etter innsatsen.

Farlig og ufarlig område

I første fase av en hendelse med farlig stoff må man regne med at man har ufullstendig informasjon om både hendelse og stoff. Samtidig foreligger det ofte betydelig tidspress og innsatspersonale kan måtte ta avgjørelser selv om viktig informasjon mangler. Hva som i første fase skal anses som farlig område må derfor bygge på faglig vurdering av informasjon om mengde, type, temperatur etc. Farlig område inkluderer både hot og warm zone, mens ufarlig område (ren sone) kalles cold zone. Sonebegrepene beskriver hvor farlig det er å oppholde seg i området, og hvilke krav som stilles til innsatspersonalets verneutstyr. Soneinndelingen bør fastsettes av representanter for nødetatene i fellesskap. Innsatsområdet inkluderer også cold zone og markeres med sperrebånd som utgjør ytre sperregrense. Oppmøtested for nødetatene og ILKO etableres alltid i ytre kant av innsatsområdet, i cold zone. Eventuell dekontaminering skjer på grensen mellom warm og cold zone. Hot zone markeres ofte bare med blinkende røde lys som legges på bakken.

Soner og områder ved en CBRNE hendelse

Farlig område ved hendelser med brann i ukjent stoff

Hvis type stoff er ukjent, ved f.eks. manglende merking eller transport av stykkgods, anbefales minimum sikkerhetsavstand til:

  • Faste stoffer: 50 meter
  • Væsker: 100 meter (fra kanten av væskedammen)
  • Gasser: 1 000 meter
  • Eksplosiver: 1 000 meter

Innsatspersonell skal, så langt mulig, arbeide med vinden i ryggen og mot skadestedet.

Bruk av verneutstyr i innsatsområde

I hot zone er det forbundet med livsfare å oppholde seg uten optimal beskyttelse. I CBRNE sammenheng betyr dette oftest røyk- eller kjemikaliedykkerdrakt og trykkluft.

I warm zone er konsentrasjonen av skadelig stoff, og dermed faren, betydelig redusert. Området og personer kan være kontaminert, men vernedrakt og gassmaske (som er tilgjengelig for ambulansepersonell) gir tilstrekkelig beskyttelse.

I cold zone regnes området som rent, innsatspersonell fra helse og politi kan operere uten verneutstyr. Ved håndtering av pasienter som burde vært fullstendig dekontaminert men hvor dette ikke har latt seg gjennomføre, skal det brukes samme verneutstyr som i warm zone.

Beskyttelse av innsatspersonellet

Krav til beskyttelse (dvs. verneutstyr) i farlig område avgjøres av stoffenes farepotensiale og oppgavene som skal utføres. I tvilstilfeller søkes faglig støtte og råd via 11X-sentralene. Livreddende innsats kan foregå uten optimalt verneutstyr hvis risiko er vurdert, innsatsen er kort og man kan unngå kontakt med det farlige stoffet. Det er viktig å være klar over at vernemasker ikke beskytter mot oksygenfattig luft, i slikt miljø må pusteapparat med overtrykksluft brukes.

Kjemikaliedykkerdrakt beskytter mot kjemiske stoffer, biologisk materiale og radioaktivt støv men ikke mot direkte stråling fra kilder som avgir gamma- eller nøytronstråling. Hvis det foreligger fare for direkte bestråling fra en radioaktiv kilde, bestemmes stråledosen man utsettes for ikke bare av kildens strålingsintensitet, men også avstand til kilden, tiden man eksponeres og eventuell avskjerming mot kilden.